All the pretty little horses

I 2014 ble jeg jeg kjent med denne sangen og dens historie igjennom tilfeldig surfing på nettet. Jeg ble så fascinert at jeg gjorde en egen versjon av den og publiserte den på YouTube.

«All the pretty little horses»  ble opprinnelig sunget av en afro-amerikansk slave som ikke kunne ta vare på barnet sitt fordi hun var for opptatt med å ta vare på mesterens barn. Hun ville derfor synge denne sangen til hennes mesters barn. Opprinnelig var teksten «fugler og sommerfugler, hakker på øynene hans», men ble endret til «fugler og sommerfugler, flagrer rundt øynene» for å gjøre vuggesangen mindre voldelig for yngre barn. Denne teorien er støttet av referansen til «wee little lamby…cried for her mammy» siden slaver ofte var tvangsskilt fra sine egne familier for å tjene sine eiere. Dette verset er i en helt annen emosjonell dybde enn resten av vuggesangen, noe som tyder på en spesiell betydning.

Referanse: http://anthrocivitas.net/forum/showth…

Gammel bjørk

Ofte har jeg hatt denne følelsen av å ikke passe helt inn der jeg befinner meg i livet. Alltid et ønske om å bryte ut og bo et helt annet sted, og leve skjermet fra alt av samfunnets forventninger.  I mine dypeste depresjoner, såg jeg for meg en hær av «engler» som kom og hentet meg, og flyttet meg over til et mere isolert sted. Til og med fengsel kunne til tider vært et bedre alternativ til der jeg var, der og da. Når jeg ser tilbake på denne tiden, oppdager jeg at det meste var konstruert inne i mitt eget sinn. Jeg hadde egentlig et godt liv, men jeg  var ikke i stand til å forvalte de gode ressursene på en fornuftig måte.

«Gammel bjørk» handler om å ønske noe annet det man har, men vet ikke helt hvorfor. Det å være denne gamle bjørka, symboliserer dette med å slippe å forholde meg til omgivelsene rundt meg. Til slutt innser jeg at, ved å ønske å være et tre, vil jeg aldri kunne bli et tre. Fordi et tre ville aldri ønsket å være noe annet en nettop et tre. Jeg håper det er mulig å se metaforen her 🙂

Musikalsk er låten en enkel poplåt, med et snev av soul/blues kanskje?! Ihvertfall har den et  akustisk uttrykk.

Mang en gang så har æ møtt mæ sjøl i døra
Men kvar ein gang det skjer så veit ijt ka æ ska gjørra
Når æ møte veggen sei æ bærre takk for sist
For det e vanskelig å be om hjelp for en sliten ateist

Æ skull gjerne vært ei stor og gammel bjørk
Ingen stor bekymring bærre løv te tørk
Står og skue fylt med ro og uten frykt
Og i vær og vind og nattemørket står det like trygt

Du skjer kor æ e
det e’tj så vanskelig det
Men læs du mellom linjan
Vil du finn en klar beskjed
At æ villa gjern ha vært et annja sted

Æ veit ij koffer æ går rundt og e så redd
Æ har ingenting å tap
Og det e itjnå som ha skjedd
Æ e iijnå redd for slanga
Eller voodoo-hekseri
Men æ bli dårlig av skjema og statsbyråkrati

Men æ tenke fortsatt på den bjørka som æ sa
Bærre læn sæ mot en vind og vær still og likegla’
Men det ønske hindre mæ i å vær akkurat det
For et tre vil aldri ønsk å vær nå anjt enn det det e