Sweet home Chicago. En rip-off, men fra hvilken versjon?

Mange kjenner den klassiske 12-takteren «Sweet home Chicago» fra filmen «The Blues Brothers (1980)». Der låten presenteres med et mid-tempo, lystig arrangement med høy partyfaktor. Låten har tatt mange runder og omveier for å komme dit. «Sweet home Chicago» er kreditert legendariske Robert Johnson som gjorde et opptak av denne så tidlig som 23. November 1936,  på Rom 414 på  Gunter Hotel i San Antonio, Texas.

Det er ikke ukjent at standard blueslåter kan ligne på hverandre, men «Sweet Home Chicago» har helt klare referanser til en annen klassiker, «Kokomo Blues».  «Kokomo blues» ble først kreditert gitarist Scrapper Blackwell i 1928.  Senere i 1933 gjorde James Arnold, kjent som Kokomo Arnold, krav på låten og gav den tittelen «Old original Kokomo blues».  Det er også flere versjoner involvert her, men det får bli en annen historie.

Det som jeg finner interessant, er at Robert Johnsons «Sweet home Chicago» inneholder ellementer fra både Scrapper Blackwells og  Kokomo Arnolds versjoner. Ellementer som ikke er felles for begge versjoner. Det låter for meg som at Robert Johnson har hørt begge disse opptakene og mikset disse til sin egen låt.

Det vokale uttrykket på Roberts refreng, «mmmm baby don’t you want to go…» ligner veldig på Scrapper Blackwells refreng:

«Mmmm, baby don’t you want to go (2×)                                                      Pack up your little suitcase, Papa’s going to Kokomo»

Versene på «SHC» derimot, går mere i retning av Kokomo Arnolds karakteristiske tellelinje «One and two is three, four and five and six».

Du kan jo vurdere selv og gi meg gjerne tilbakemeldinger om du har noe kjennskap til dette.

(ref: Wikipedia og egen research)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *